Hegge og Galtung
Av Erik Thorvik og Stig Riise Pettersen
I en kommentar i Aftenposten 2. oktober beskyldte Aftenpostens Per Egil Hegge Johan Galtung for uetterrettelighet. Men Hegges kommentar var selv et paradeeksempel på uetterrettelighet. Den inneholdt ni nevneverdige feil eller forvrengninger. Fire av disse ni sammenfattet vi i et innlegg i Aftenposten 11. desember. Men at det var fem til, kom ikke fram. Aftenposten hadde strøket en henvisning til en nettside om dette, fordi ”henvisninger til egne og andres nettsteder som regel fjernes fra artiklene”. To av de fem framsatte Hegge også i Klassekampen 18. mars i fjor, i et innlegg om en konferanse. Nettsiden inneholdt også en merknad om omtaler av hhv. Galtung, Gudmund Hernes og Knut Løfsnes.
Her følger en forkortet versjon av nettsiden. Første punkt sammenfatter innlegget i Aftenposten. Feilene/forvrengningene i Hegges kommentar er nummerert fra ”FF1” til ”FF9”:
** Hegge skriver: ”Det er riktig at kvalitetskontrollen er mer solid andre steder. 9. september i år ga Galtung et intervju til Der Spiegels nettavis, hvor han sa at terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer, men er noe som USA har funnet på. NTB plukket opp meldingen, og sendte den ut klokken 13.21 den dagen. Jeg gikk inn på nettstedet for å få ham i original [..], men jeg hadde somlet et par timer, og intervjuet var allerede fjernet.”
Dette kan gi inntrykk av at intervjuet ikke lenger er tilgjengelig på Spiegels nettsted. Men det er det (FF1). Intervjuet ble ikke publisert 9. september (og ”fjernet” tidlig) - men fem dager før, og var synlig i 24 timer, som er normalt (FF2). Det ble mao. ikke tatt av pga. ”kvalitetskontrollen” (FF3).
Galtung sa ikke at "terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer" (FF4). Han sa: "Etter min vurdering er al-Qaida en konstruksjon av Washington, en typisk Pentagon-projeksjon. Når en fiende oppstår, må denne ifølge Pentagon-strategenes forestillinger være strukturert som deres egne instanser: med mye penger og en klar leder." Det var mao. ”Vestens forestilling om organisasjonen” som var ”gal. – Men det finnes en stor kraft, som stort sett er organisert i celler, som i Hamburg, og som holdes sammen gjennom troen [..].” De to siste sitatene ble referert også av Hegges kilde NTB.
** Hegge: ”Det var norsk presses bevisstløshet denne gang. For norske aviser skriver [ifølge Galtung] ikke noe om hvordan USA holder på å havne i et motsetningsforhold til resten av verden på grunn av sin Irak-politikk og sin krigføring mot terror.” Hegge oppgir ikke kilden, som vel er P2 Kulturnytt 1. oktober. Det utsagnet i programmet som kommer nærmest Hegges referat, er kanskje: "Jeg har aldri i min livstid sett det verre enn det er nå, når det gjelder total mangel på bevisstgjøring og [det å] dekke over alle mulige ting med livsstil-reportasjer [osv.]”. F.eks. bør avisene "på første side" belyse "at Norge er i krig, først og fremst for amerikanske [..] interesser". I hvilken grad dette eller andre utsagn i programmet samsvarer med Hegges referat ovenfor, avhenger av hva en legger i ordene. Det følgende sier noe om hva Hegge legger i dem: "[VGs leder 30.9 hadde] mange av de USA-kritiske synspunkter som ifølge Galtung ikke finnes i norsk presse." Det eneste (FF5) synspunktet i denne lederen er: "Men vi savner fremdeles håndfaste bevis for at Saddam Husseins regime utgjør en så akutt trussel at en såkalt forebyggende krig er eneste utvei. Særlig hvis en slik krig får form av et sololøp av amerikanerne". Og slike synspunkter skal altså "ifølge Galtung ikke finnes i norsk presse" (FF6).
** Hegge: ”Samtidig var det en bevisst kollega (som er nevnt ved navn tidligere i denne artikkelen) som fortalte meg at Galtung i boken ”Krigsretorikk” har en artikkel hvor han henviser til sine egne redegjørelser om Al-Qaida.” Hegges poeng synes å være at dette står i motsetning til Galtungs påstand om at Al-Qaida ikke eksisterer. Boka heter ”Krigens retorikk”, ikke ”Krigsretorikk”. Så vidt vi kan se, henviser Galtung ikke til noen egne redegjørelser, verken om Al-Qaida eller noe annet (FF7). Men han henviser til boka ”Al Queda: Brotherhood of Terror” av Paul L. Williams.
** Hegge siterer fra Galtungs anekdote i Dagblad-intervjuet 6. oktober i fjor: ”28. mai ble det arrangert en konferanse i Praha hvor det var 22 deltakere. Det var 21 utenriksministere. Nummer 22 var meg.” Disse deltakerne var ikke sittende utenriksministere, slik dette kan gi inntrykk av, det har Hegge rett i. Hegge nevner det ikke, men de var utenriksministere under Sovjetunionens oppløsning (konferansens tema) i 1991.
Hegge kaller konferansen et ”pensjonisttreff” (FF8). De aller fleste av de tidligere utenriksministrene på konferansen var yrkesaktive. En var ”President of the EU Council of Ministers” (www.praguesociety.org).
Hegge nevner at en av deltakerne var ”utenriksminister i Sovjetunions tre siste måneder høsten og førjulsvinteren 1991”, og omtaler denne nåværende pensjonisten som ”[b]allets stjerne”. I den grad han var det siste, er vel årsaken at Sovjetunionens oppløsning var konferansens tema (noe Hegge altså ikke nevner), ikke at han var den mest ”fornemme” (slik det er naturlig å tolke Hegge) (FF9).
** Dette dreier seg ikke bare om Hegge (som ofte skriver interessante artikler) - men også om misbruk av pressemakt. Slikt misbruk går antakelig oftere utover annerledestenkende enn andre. I oktober gjenga Aftenposten tre ganger nedsettende personkarakteristikker - av hhv. Johan Galtung (sitat i fete typer øverst på siden 4.10), Gudmund Hernes (sitat i fete typer øverst på siden 5.10) og avdøde Knut Løfsnes (tittel og nyhetsartikkel 29.10). Mht. Hernes kommer dette på toppen av tidligere skamløshet: I 1999 beskyldte en Aftenposten-journalist Hernes for å ha opptrådt hensynsløst på en drosjeholdeplass. Hernes kunne bevise at han på det aktuelle tidspunkt hadde sittet i et møte. Likevel ville Aftenposten ikke dementere beskyldningen. Hegge skrev til og med et sjikanøst forsvar for den - uten å nevne Hernes' bevis.
Av Erik Thorvik og Stig Riise Pettersen
I en kommentar i Aftenposten 2. oktober beskyldte Aftenpostens Per Egil Hegge Johan Galtung for uetterrettelighet. Men Hegges kommentar var selv et paradeeksempel på uetterrettelighet. Den inneholdt ni nevneverdige feil eller forvrengninger. Fire av disse ni sammenfattet vi i et innlegg i Aftenposten 11. desember. Men at det var fem til, kom ikke fram. Aftenposten hadde strøket en henvisning til en nettside om dette, fordi ”henvisninger til egne og andres nettsteder som regel fjernes fra artiklene”. To av de fem framsatte Hegge også i Klassekampen 18. mars i fjor, i et innlegg om en konferanse. Nettsiden inneholdt også en merknad om omtaler av hhv. Galtung, Gudmund Hernes og Knut Løfsnes.
Her følger en forkortet versjon av nettsiden. Første punkt sammenfatter innlegget i Aftenposten. Feilene/forvrengningene i Hegges kommentar er nummerert fra ”FF1” til ”FF9”:
** Hegge skriver: ”Det er riktig at kvalitetskontrollen er mer solid andre steder. 9. september i år ga Galtung et intervju til Der Spiegels nettavis, hvor han sa at terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer, men er noe som USA har funnet på. NTB plukket opp meldingen, og sendte den ut klokken 13.21 den dagen. Jeg gikk inn på nettstedet for å få ham i original [..], men jeg hadde somlet et par timer, og intervjuet var allerede fjernet.”
Dette kan gi inntrykk av at intervjuet ikke lenger er tilgjengelig på Spiegels nettsted. Men det er det (FF1). Intervjuet ble ikke publisert 9. september (og ”fjernet” tidlig) - men fem dager før, og var synlig i 24 timer, som er normalt (FF2). Det ble mao. ikke tatt av pga. ”kvalitetskontrollen” (FF3).
Galtung sa ikke at "terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer" (FF4). Han sa: "Etter min vurdering er al-Qaida en konstruksjon av Washington, en typisk Pentagon-projeksjon. Når en fiende oppstår, må denne ifølge Pentagon-strategenes forestillinger være strukturert som deres egne instanser: med mye penger og en klar leder." Det var mao. ”Vestens forestilling om organisasjonen” som var ”gal. – Men det finnes en stor kraft, som stort sett er organisert i celler, som i Hamburg, og som holdes sammen gjennom troen [..].” De to siste sitatene ble referert også av Hegges kilde NTB.
** Hegge: ”Det var norsk presses bevisstløshet denne gang. For norske aviser skriver [ifølge Galtung] ikke noe om hvordan USA holder på å havne i et motsetningsforhold til resten av verden på grunn av sin Irak-politikk og sin krigføring mot terror.” Hegge oppgir ikke kilden, som vel er P2 Kulturnytt 1. oktober. Det utsagnet i programmet som kommer nærmest Hegges referat, er kanskje: "Jeg har aldri i min livstid sett det verre enn det er nå, når det gjelder total mangel på bevisstgjøring og [det å] dekke over alle mulige ting med livsstil-reportasjer [osv.]”. F.eks. bør avisene "på første side" belyse "at Norge er i krig, først og fremst for amerikanske [..] interesser". I hvilken grad dette eller andre utsagn i programmet samsvarer med Hegges referat ovenfor, avhenger av hva en legger i ordene. Det følgende sier noe om hva Hegge legger i dem: "[VGs leder 30.9 hadde] mange av de USA-kritiske synspunkter som ifølge Galtung ikke finnes i norsk presse." Det eneste (FF5) synspunktet i denne lederen er: "Men vi savner fremdeles håndfaste bevis for at Saddam Husseins regime utgjør en så akutt trussel at en såkalt forebyggende krig er eneste utvei. Særlig hvis en slik krig får form av et sololøp av amerikanerne". Og slike synspunkter skal altså "ifølge Galtung ikke finnes i norsk presse" (FF6).
** Hegge: ”Samtidig var det en bevisst kollega (som er nevnt ved navn tidligere i denne artikkelen) som fortalte meg at Galtung i boken ”Krigsretorikk” har en artikkel hvor han henviser til sine egne redegjørelser om Al-Qaida.” Hegges poeng synes å være at dette står i motsetning til Galtungs påstand om at Al-Qaida ikke eksisterer. Boka heter ”Krigens retorikk”, ikke ”Krigsretorikk”. Så vidt vi kan se, henviser Galtung ikke til noen egne redegjørelser, verken om Al-Qaida eller noe annet (FF7). Men han henviser til boka ”Al Queda: Brotherhood of Terror” av Paul L. Williams.
** Hegge siterer fra Galtungs anekdote i Dagblad-intervjuet 6. oktober i fjor: ”28. mai ble det arrangert en konferanse i Praha hvor det var 22 deltakere. Det var 21 utenriksministere. Nummer 22 var meg.” Disse deltakerne var ikke sittende utenriksministere, slik dette kan gi inntrykk av, det har Hegge rett i. Hegge nevner det ikke, men de var utenriksministere under Sovjetunionens oppløsning (konferansens tema) i 1991.
Hegge kaller konferansen et ”pensjonisttreff” (FF8). De aller fleste av de tidligere utenriksministrene på konferansen var yrkesaktive. En var ”President of the EU Council of Ministers” (www.praguesociety.org).
Hegge nevner at en av deltakerne var ”utenriksminister i Sovjetunions tre siste måneder høsten og førjulsvinteren 1991”, og omtaler denne nåværende pensjonisten som ”[b]allets stjerne”. I den grad han var det siste, er vel årsaken at Sovjetunionens oppløsning var konferansens tema (noe Hegge altså ikke nevner), ikke at han var den mest ”fornemme” (slik det er naturlig å tolke Hegge) (FF9).
** Dette dreier seg ikke bare om Hegge (som ofte skriver interessante artikler) - men også om misbruk av pressemakt. Slikt misbruk går antakelig oftere utover annerledestenkende enn andre. I oktober gjenga Aftenposten tre ganger nedsettende personkarakteristikker - av hhv. Johan Galtung (sitat i fete typer øverst på siden 4.10), Gudmund Hernes (sitat i fete typer øverst på siden 5.10) og avdøde Knut Løfsnes (tittel og nyhetsartikkel 29.10). Mht. Hernes kommer dette på toppen av tidligere skamløshet: I 1999 beskyldte en Aftenposten-journalist Hernes for å ha opptrådt hensynsløst på en drosjeholdeplass. Hernes kunne bevise at han på det aktuelle tidspunkt hadde sittet i et møte. Likevel ville Aftenposten ikke dementere beskyldningen. Hegge skrev til og med et sjikanøst forsvar for den - uten å nevne Hernes' bevis.
posted by Erik at 7:07 PM
0 comments
